Arytmi: dine symptomer

Arytmi er en lidelse eller en forandring i hjertefrekvensen (pulsen) eller hjerterytmen. Hjertet kan slå for fort (takykardi), for sakte (bradykardi) eller uregelmessig. Arytmi kan være harmløst, det kan være et tegn på andre hjerteproblemer eller det kan være en overhengende helserisiko.

Hvordan er normale hjerteslag?

Hjertefrekvensen måler antallet ganger i minuttet som hjertet trekker seg sammen eller slår, og det er en viktig indikator for kroppens sunnhet. På samme måte er en normal hjertefrekvens en nyttig referanse til å identifisere ulike helseproblemer eller sykdommer, selv om det ikke er noen garanti for at en person er fullstendig sunn og frisk.

Hos voksne bør den normale hvilepulsen være mellom 60 og 100 slag i minuttet.

Typer arytmi

For å fastsette en egnet behandling, er det avgjørende å diagnostisere den typen arytmi som pasienten har, korrekt, da det er ulike typer risikoer og behandlingsmetoder.

Klassifisering av arytmi:

• Avhengig av hastigheten på hjertefrekvensen: bradykardi og takykardi.
• Avhengig av opprinnelsen: supraventrikulær og ventrikulær arytmi.

Vi skjelner mellom de ulike typene arytmi avhengig av hastigheten på hjertefrekvensen nedenfor:

Langsomme hjerteslag: bradykardi

Langsomme hjerteslag innebærer en hvilepuls på under 60 slag i minuttet. Ikke desto mindre er en lav hvilepuls ikke alltid et symptom på et helseproblem. For eksempel er det normalt at hjertefrekvensen er lavere enn vanlig når man sover eller er dypt avslappet.

Bradykardi kan forårsake tap av bevissthet, besvimelse, trøtthet eller pusteproblemer da hjernen ikke mottar nok oksygen.

Hurtige hjerteslag: takykardi

Takykardi er hurtige hjerteslag. Dette innebærer en hvilepuls på over 100 slag i minuttet. Takykardi kan omfatte:

• Supraventrikulær takykardi (SVT)
• Uhensiktsmessig sinustakykardi
• Atrieflutter
• Atrieflimmer (AF)
• Ventrikkeltakykardi (VT)
• Ventrikkelflimmer (VF)

Denne økningen i hjertefrekvensen betyr at hjertet ikke kan pumpe blodet korrekt, og kan derfor ikke føre nok oksygen ut til resten av kroppen. Takykardi kan forårsake brystsmerter; en veldig rask, ubehagelig eller uregelmessig hjertebank; en tilstand av konfusjon og rask puls. Ikke desto mindre indikerer ikke palpitasjoner alltid en patologi, og det betyr heller ikke at man har takykardi.

Vi skiller mellom ulike typer arytmi avhengig av deres opprinnelse nedenfor:

Supraventrikulær arytmi

Denne oppstår i de øvre hjertekamrene. I noen tilfeller kan den forårsake trøtthet, blodpropper og problemer knyttet til hjerneslag.

Denne typen arytmi må behandles ved bruk av hjertefrekvensmålere slik at hjertet ikke jobber raskere enn normalt. Blodfortynnende midler kan forebygge dannelsen av blodpropper i de øvre kamrene, noe som ville kunne føre til hjerneemboli.

Folk som ofte opplever atrieflimmer eller atrieflutter, bør behandles med et blodfortynnende middel (som for eksempel aspirin eller sintrom), avhengig av typen arytmi og alderen, så vel som andre risikofaktorer.

Ventrikulær arytmi

Ventrikulær arytmi eller takykardi stammer fra de nedre hjertekamrene og betyr at hjertemuskelen ikke kan pumpe blod effektivt. Personen kan miste bevisstheten eller oppleve plutselig hjertestans.

På grunn av risikoen for plutselig dødsfall, bør denne typen arytmi behandles med antiarytmika eller en implantert automatisk hjertestarter.

Symptomer på hjertearytmi

De vanligste symptomene som oppstår når en pasient har arytmi, er:

• Brystsmerter.
• Tap av bevissthet (besvimelse, ørhet og vertigo).
• Blekhet.
• Palpitasjoner.
• Pusteproblemer.
• Svetting.

Årsaker til hjertearytmi

Hjertearytmi oppstår når det er endringer i hjerterytmen, hjertets elektriske system. Dette systemet kan feile av forskjellige grunner:

• Abnorme nivåer av kalium eller andre stoffer i kroppen.
• Hjerteinfarkt eller skade på myokardiet som skyldes tidligere hjerteinfarkt.
• Medfødt hjertesykdom.
• Hjerteinsuffisiens eller hjerteforstørrelse.
• Hypertyreose.

Forebygging av hjertearytmi

For å forebygge eller redusere dannelsen av hjertearytmi, bør pasienter vurdere følgende tiltak:

• Redusere inntaket av sukker og fett for å redusere kolesterolnivået og diabetes.
• Trene regelmessig.
• Ikke røyke.
• Moderere inntak av alkohol, te og kaffe.
• Ta hånd om og redusere stressnivå.