Blogg

blog_arritmias_sintomas.png

28 juni, 2021 Tvil

Regelmessig fysisk trening forebygger hjerte og kar- samt hjernesykdommer og ulykker, i tillegg til å redusere sannsynligheten for at det skal oppstå risikofaktorer som forhøyet blodtrykk, kolesterol, diabetes og fedme. Den forebyggende effekten gjelder også for personer som har opplevd en hendelse. Dette er alle ekspertene enige om.

For tiden er blant annet jogging svært populært, noe som er en svært sunn idrett hvor man utfører betydelige anstrengelser. Det anbefales derfor at man har et friskt og sterkt hjerte. Av den grunn bør de som utøver denne idretten på amatørnivå få undersøkt hjerte- og karsystemet hos en kardiolog, slik at de kan utøve denne sporten uten risiko.

Hva er den beste treningen for å styrke hjertet?

Det er viktig at treningen er aerobisk (løping, gåing, sykling, dans osv.), ettersom pustingen er grunnleggende i disse aktivitetene. I tillegg forbedrer de noe som er sentralt for trening av hjerte og karsystemet, nemlig utholdenheten. Anaerobisk trening eller styrketrening (som vekter, sit-ups) anbefales, men de bidrar ikke like mye til å trene opp blodomløpet, og det anbefales derfor at man kombinerer dette med aerobisk trening for å oppnå resultater.

Hyppigheten og intensiteten på den fysiske aktiviteten er også viktig. Barn og unge mellom 5 og 17 bør for eksempel utføre minst 60 minutter om dagen med aerobisk trening, med mellomhøy intensitet. Når det gjelder voksne anbefaler Verdens helseorganisasjon minst 150 minutter i uken med aerobisk aktivitet.

Fordeler for hjerte- og karsystemet

Følgende er noen de positive effektene fra fysisk aktivitet:

  • Senker pulshyppigheten under hvile.
  • Øker blodmengden som hjertet sender ut ved hvert hjerteslag, noe om betyr at hjertet bruker mindre energi når det arbeider normalt.
  • Stimulerer blodomløpet i selve hjertemuskelen, i tillegg til å øke den i de andre musklene.
  • Forhindrer koagulering i blodårene som igjen kan forårsake infarkt eller blodpropp.
  • Bidrar til å senke blodtrykket. Det anbefales at personer som lider av forhøyet blodtrykk følger en diett med lavt salt- eller natriuminnhold, i tillegg til fysisk aktivitet. Målet er å kontrollere og til og med å senke medisininntaket.
  • Hjelper til med å kontrollere kolesterolnivået. Man må huske på at de som lider under dette har 13 ganger så høy risiko for å rammes av hjerte- og karsykdom enn resten av befolkningen, og det er derfor viktig å ha det under kontroll.
  • Redusert risiko for overvekt og fedme. Mennesker med overvekt eller fedme har også en større risiko for å få hjerte- og karsykdommer.
  • Det bidrar til å holde nivået på glukose på sunne nivåer. Diabetes er en sykdom som kan være stille, det vil si at den kan utvikle seg uten symptomer og når man diagnostiserer denhar den allerede blitt en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet bidrar til å unngå at måleverdiene for glukose havner over grensen for det som er sunt.

Å løpe, danse, sykle er alle aktiviteter som anbefales sterkt for å opprettholde et sunt hjerte, men de som ikke er vant til regelmessig fysisk trening kan begynne med noe så enkelt som å gå, da det er en fullverdig aktivitet som hvem som helst kan holde på med, og som er ideell for mennesker i alle aldre.

Husk at dersom du har en hjerte- og karsykdom, bør en hjertespesialist være den som indikerer intensiteten, mengden og typen aktivitet, avhengig av helsetilstand og bedring i en eventuell sykdom. Hvis du derimot allerede driver med en sportsaktivitet, anbefales det at du gjennomgår en undersøkelse under anstrengelse for sjekke at den aktiviteten du utøver passer til tilstanden på hjertet ditt.

Hos meg vil vi passe på deg og hjertet ditt. Ta kontakt med meg hvis du ønsker høyere livskvalitet.


blog_arritmias_sintomas-5.png

11 mars, 2021 Tvil

Slag er en hjerneblødning eller et hjerneinfarkt som oppstår når blodgjennomstrømningen i hjernen stopper opp. Nå hjernen ikke får oksygen og næringsstoffer som den trenger, begynner cellene i hjernen å dø i løpet av minutter. Dette kan forårsaket betydelig skade i hjernen, varig funksjonshemming og til og med døden. Riktig behandling i tide kan redde livet, og øker sannsynligheten for vellykket rehabilitering og helbredelse.

Forekomsten av slag er høy, spesielt blant eldre. Av den grunn er det viktig å kjenne til symptomene og risikofaktorene, som vi vil fortelle om i fortsettelsen.

Risikofaktorer for å rammes av slag 

Det finnes flere risikofaktorer for å rammes av slag. På den ene siden har vi risikofaktorene som ikke lar seg endre, som omfatter alder, kjønn og arv.

Fra 55 års alder dobles risikoen for å rammes for hvert 10. år. I tillegg opptrer det hyppigere hos menn enn hos kvinner. Det kan også nevnes at dersom et familiemedlem har blitt rammet av slag, så øker sannsynligheten for at en selv rammes.

Samtidig finnes det risikofaktorer som lar seg endre:

  • Arteriell hypertensjon. Forhøyet blodtrykk er den mest utbredte lidelsen innenfor og forekomsten øker også med alderen. De normale måleverdiene for blodtrykk er 130/80 mm/hg. For å kunne styre blodtrykket bedre og minke risikoen for slag, bør vi begrense saltinntaket til 2 gram per dag.
  • Røyking. Tobakk forbindes med en direkte helsefarlig effekt på arteriene og selv om stadig færre mennesker røyker, er tallene fortsatt høye.
  • Høy kolesterol. Kolesterolverdier som er over 200 mg/dl forbindes med åreforkalkning og med større risiko for tilstoppede blodårer. Av den grunn er det viktig å passe på matinntaket og redusere forbruket av fett, og da spesielt mettede fettsyrer.
  • Lite fysisk aktivitet. Det anbefales at man minst går en halv time om dagen fem dager i uken.
  • Stress er også en viktig risikofaktor for hjerte- og karsystemet.
  • Diabetes anses som utløsende og man må kontrollere den gjennom behandling.
  • Forbruk av alkohol og ulovlige rusmidler.

Symptomer på slag og hvordan identifisere disse                                     

Symptomer på hjerneblødning, som vanligvis omtales som slag, oppstår ofte raskt. De er likevel identifiserbare, fordi de omfatter:

  • Brå nummenhet eller svakhet i ansiktet, arm eller bein (spesielt på én side av kroppen)
  • Brå forvirring, vansker med å snakke eller å forstå snakk.
  • Brå synsproblemer på ett eller begge øyne
  • Brå vansker for å gå, svimmelhet, tap av balanse eller koordinasjon
  • Alvorlig og brå hodepine uten kjent årsak

Det kan oppstå situasjoner der symptomene kan være svake og kortvarige, hvorpå det hele går over uten at man blir kjent med det. Det kan oppstå bare en viss muskelsvakhet eller små episoder med desorientering eller hukommelsessvikt.

Hva slags behandling får man mot slag?

Den beste behandlingen mot hjerneblødning er forebygging. Vi anbefaler at du oppsøker en hjertespesialist for å få gjennomført en legesjekk og for å få hjelp med å kontrollere de risikofaktorene som kan endres.

Skulle du likevel noen gang oppleve symptomene som vi har nevnt, er det livsviktig at du oppsøker legehjelp umiddelbart, da det er under de første timene at det er størst mulighet for å redde de funksjoner som er rammet.

Hvis du allerede har blitt rammet av slag eller om du lider av en annen hjerte- og karsykdom, er det viktig at en hjertespesialist undersøker tilfellet ditt, foreskriver en egnet behandling og følger deg opp gjennom prosessen. Om du ønsker, kan du be om en time med meg i kontoret i Alicante eller Benidorm.


blog_arritmias_sintomas-3.png

29 desember, 2020 Tvil

Brugadas syndrom er en genetisk forstyrrelse i det elektriske systemet i hjertet. Generelt sett fødes personer som er rammet med syndromet, men er uvitende om dette frem til de når 30- eller 40-årsalderen. Symptomer på denne sykdommen kan være bevissthetstap, hjertebank eller i verste tilfelle en brå død som følge av hjertestans.

Hva er de fremste årsakene til brugadas syndrom?

Hjertet fungerer med elektriske impulser som sendes gjennom alt vevet i hjertemuskelen, takket være tilstedeværelse av molekyler som kalles for ioniske kanaler eller kanalprotein. Mennesker som er rammet av brugadas syndrom har et feil i en av disse ioniske kanalene. Dette kan forårsake er svært farlig endring i hjerterytmen, som kalles for ventrikkelflimmer. Det fører til at hjerteslagene er mye raskere og urytmiske og kan komme opp i 300 slag per minutt.

Denne kaotiske hjerterytmen innebærer at hjertet pumper svært lite blod til hjernen og resten av kroppen, og er potensielt dødelig.

Risikofaktorer, tegn og symptomer på brugadas syndrom

Denne hjertesykdommen er i hovedsak arvelig, men i noen tilfeller kan visse hormonforstyrrelser eller bruk av kokain utløse symptomene.

Lidelsen er mer utbredt hos menn enn hos kvinner, og den pleier å bli diagnostisert hos voksne mellom 25 og 55 år. Symptomer som pleier å dukke opp er besvimelse, ujevne hjerteslag (arytmiske) eller hjertebank og i de verste tilfellene kan det utløse akutt hjertestans. Derfor er det svært viktig at dette kontrolleres.

Hvordan diagnostiseres brugadas syndrom og hvordan behandles det?

Hvis hjertespesialisten mistenker at du kan ha denne hjertesykdommen, kan vedkommende utføre følgende prøver:

  • Et elektokardiogram (EKG) som vil gjøre det mulig å analysere den elektriske aktiviteten samt bølgelengden og frekvensen på hjerteslagene. Hjertespesialisten vil se etter en bestemt type rytmeforstyrrelse som er tegn på brugada og vil sannsynligvis måtte gjenta denne undersøkelsen gjentatte ganger til man kan få klarhet i den unormale tilstanden.
  • Elektrofysiske undersøkelser utføres når pasienten har hjerterytmeforstyrrelser som er tegn på brugada, men uten at det forekommer andre symptomer. Denne undersøkelsen gjøres gjennom hjertekateterisering, hvor hjertespesialisten sender et mønster med elektroimpulser til hjertet for å finne hvilken type rytmeforstyrrelser pasienten lider av og opphavet til disse.

Kan man behandle brugadas syndrom?

Hvis hjertespesialisten diagnostiserer brugadas syndrom, vil behandlingen være at man opererer inn en implanterbar hjertestater eller desfilibrator som overvåker hjerterytmen og om nødvendig sender elektriske sjokk for å kontrollere hjerteslagene.

Pasienter som har denne lidelsen kan leve et normalt liv, men det er viktig at det diagnostiseres og behandles, og for dette er det uunngåelig med hjerteundersøkelser, samt med oppfølging av en hjertespesialist.

Hvis du har noen symptomer eller ønsker en forebyggende undersøkelse, kan du besøke oss på våre kontorer i Alicante eller Benidorm , så vil vi hjelpe deg.


blog_arritmias_sintomas-1.png

8 juni, 2020 Tvil

Blodtrykket er det presset som blodet har på veggene i arteriene. For å finne ut om man har forhøyet blodtrykk (hypertensjon), analyseres blodtrykket. Denne angis med to tall:

  • Det systoliske trykket (første nummer): Tallet angir trykket blodet har på veggene i arteriene når hjertet slår.
  • Det diastoliske trykket (andrenummer): Tallet angir trykket blodet har på veggene i arteriene mellom hjerteslagene.

Et normalt blodtrykk på voksne er definert som en systolisk trykk på under 120 og et diastolisk trykk på under 80. Dette angis som 120/80.

Høyt blodtrykk, som også er kjent som hypertensjon, defineres normalt sett som 130 eller mer på for det første tallet eller 80 eller høyere på det andre tallet.

Hvordan påvirkes hjertet av høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen på hjertet og blodårene, som dermed må arbeide hardere og mindre effektivt.

Når det høye blodtrykket er vedvarende, vokser hjertet i størrelse og veggene blir tykkere, fordi de må arbeide med større kraft for å pumpe blod. Denne situasjonen kan lede til en blodtrykkssykdom. De fortykkede veggene er stivere enn normalt. Dermed får man ikke en normal utvidelse av hjertets hulrom og det blir vanskeligere å fylle de med blod, noe som fører til en ytterligere økning av belastningen på hjertet. Disse endringene i hjertet kan fremkalle rytmeforstyrrelser, hjertesvikt, angina pectoris eller hypertrofi i venstre hjertekammer.

Hvordan påvirkes blodårene av høyt blodtrykk?

Kraften og friksjonen ved høyt blodtrykk skader vevet i arteriene. Samtidig gjør hypertensjon at blodårene er med utsatt for åreforkalkning (aterosklerose).

Åreforkalkning påvirker kroppens kontroll over blodtrykket i arteriene og øker risikoen for forhøyet blodtrykk. Blodårene pleier å bli stive ved åreforkalkning, noe som hindrer en utvidelse som kunne gjort at blodtrykket gikk tilbake til normale nivåer.

Jo større skaden er, desto tynnere blir blodårene, noe som igjen øker blodtrykket og, i siste instans, kan få andre virkninger, fra rytmeforstyrrelser til hjerteinfarkt og hjerneslag.

Årsaker til forhøyet blodtrykk

Forhøyet blodtrykk er også kjent som «den stille morderen», ettersom det vanligvis ikke finnes sykdomstegn som man kan se eller føle. Derimot kan følgende faktorer påvirke blodtrykket:

  • Mengden vann og salt som er i kroppen.

Stort forbruk av salt påvirker en sikkerhetsmekanisme i hjernen som hindrer at trykket i blodårene øker. Mye salt opphever denne mekanismen ved at det frigjøres store mengder det antidiuretiske hormonet vasopresin, noe som øker trykket i blodårene. Derfor er overdrevet bruk av salt noe som fører til at vann fanges inn.

Trykket i arteriene kan også øke ved en økning av væske i blodomløpet, noe som kan skje ved dårlig nyrefunksjon (nyresvikt), der nyrene ikke klarer å fjerne nok salt og vann. Følgen er at blodmengden øker, og dermed også trykket i blodårene.

  • Tilstanden til nyrene, nervesystemet og blodårene.

Det sympatiske nervesystemet, som er en del av det autonome nervesystemet, vil øke blodtrykket midlertidig når kroppen står overfor en trussel.

På den annen side filtrerer nyrene væskeoverskuddet og avfallsstoffer fra blodet. I denne prosessen er det nødvendig at blodårene er friske. Blodtrykket kan skade blodårene i og til nyrene og dermed forverre nyresvikten.

  • Hormonnivåer.

Det sympatiske nervesystemet sørger også for at hormonene adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin) utskilles, noe som stimulerer hjertet og blodårene.

Den typiske personen med hypertensjon

Noen personer har større sannsynlighet for å utvikle forhøyet blodtrykk på grunn av følgende risikofaktorer:

  • Alder. Sannsynligheten for høyt blodtrykk øker med alderen.
  • Kjønn. Før 55-års alder har menn større sannsynlighet for å få forhøyet blodtrykk. Kvinner får høyere sannsynlighet for å få forhøyet blodtrykk etter overgangsalderen.
  • Familiens medisinske historie. Høyt blodtrykk har en tendens til å være medfødt i noen familier.

Alvorlig forhøyet eller langvarig blodtrykk som ikke behandles kan fremkalle symptomer, og kan skade hjernen, synet, hjertet og nyrene, i tillegg til å forårsake pustevansker under fysisk aktivitet eller forlystelser.

Blodtrykket kan kontrolleres ved endring av livsstil og medisiner. I alle tilfeller bør en medisinsk fagperson diagnostisere hypertensjon.


blog_arritmias_sintomas-1.png

8 juni, 2020 Tvil

Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for sykdom og død på verdensbasis.

Symptomer

Mange tror at de vil kjenne det dersom blodtrykket blir for høyt, men høyt blodtrykk gir deg vanligvis ingen symptomer. Får du veldig høyt blodtrykk kan du oppleve hodepine og svimmelhelhet. Du er mulig å ha høyt blodtrykk over flere år, uten å vite det. Det er derfor viktig å få målt blodtrykket.

Hva er høyt blodtrykk?

Når blodet strømmer gjennom blodårene skaper det et trykk som virker mot veggene inne i blodårene. Dette er blodtrykket. Hvis blodtrykket blir for høyt, kan du få forkalkninger og skader i blodårene dine. Over tid er dette en risikofaktor for demens, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt.

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men bør behandles for å forhindre utviklingen av andre sykdommer.

Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig, avhengig om du sover, er i aktivitet eller er stresset. Det er først når blodtrykket ditt er konstant høyt at det regnes som for høyt.

Måling av blodtrykk

Blodtrykket henger nøye sammen med hjerteslagene dine. Derfor er det viktig at du er avslappet – i hviletilstand – når målingen foretas. Er du anspent eller engstelig, kan måleresultatet lett bli for høyt. Derfor måles blodtrykket ofte flere ganger før man slår fast om det er for høyt.

Overtrykk og undertrykk

Blodtrykket angis med to tall, atskilt med en skråstrek (overtrykk/undertrykk). Overtrykket kalles det systoliske trykket, og måles når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Undertrykket kalles det diastoliske trykket, og måles når hjertet slapper av mellom slagene.

Et blodtrykk på 120/80 betyr altså at trykket er 120 i pumpefasen og 80 i hvilefasen. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

Har du et overtrykk som er høyere enn 140 og/eller undertrykk høyere enn 90, regnes det som høyt blodtrykk. Hvis du har hjertesykdom, diabetes eller nyresykdom, bør du ha enda lavere verdier, under 130/80 mmHg.

Diagnostisering

Ved bruk av manuelt blodtrykksapparat, lytter legen med stetoskop når blodet begynner å strømme igjen. Når legen hører det første pulsslaget i stetoskopet, er dette overtrykket. Idet pulsen ikke lenger kan høres, registreres det laveste trykket. Når en bruker elektroniske apparater trenger en ikke lytte med stetoskop.

Diagnosen høyt blodtrykk kan først stilles når blodtrykket er høyt ved flere målinger utført ved flere kontroller over tid.

24-timers blodtrykksregistrering

Under en 24-timers blodtrykksregistrering måles blodtrykket ditt mens du er i normal aktivitet. Det brukes et lite digitalt blodtrykksapparat, koblet til en blodtrykksmansjett som er festet til overarmen. Blodtrykket måles med jevne mellomrom, også om natten. Undersøkelsen brukes for å vurdere om du virkelig har for høyt blodtrykk. Det brukes også i behandlingen av høyt blodtrykk, for å få et inntrykk av hvordan blodtrykket ditt endrer seg gjennom døgnet.

Er det mistanke om at blodtrykket har vært høyt lenge, vil man gjøre undersøkelser for å se om det er skade på andre organer. Eksempel på slike undersøkelser er EKG-undersøkelse og ultralyd av hjertet. Disse kan vise om hjertet har blitt overbelastet og tatt skade av det høye trykket.

Årsaker

Arvelig disposisjon kan være en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet spiller også inn. Risikoen for å få høyt blodtrykk øker med alderen. Du har også større risiko for å få høyt blodtrykk dersom du er overvektig eller har en av disse sykdommene:

  • diabetes
  • nyresykdom
  • åreforkalkningssykdommer som hjerteinfarkt, angina pectoris eller hjerneslag
  • hormonforstyrrelser.
  • røyking
  • usunt kosthold, særlig for mye salt kan øke blodtrykket
  • stress
  • fysisk inaktivitet.

Behandling

Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, demens og andre sykdommer. Dersom blodtrykket ditt bare er litt økt, kan det være nok å legge om levevanene.

Medikamentell behandling

Alle med overtrykk (systolisk blodtrykk) over 160 mmHg skal tilbys medisinsk behandling. Det finnes flere forskjellig medisiner som kan senke blodtrykket. Vanlige medisiner er vanndrivende medisiner, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere, betablokkere eller kalsiumblokkere. Det er ikke uvanlig å kombinere flere av disse medikamentene.

Trenger du først medikamenter for å få reduserte blodtrykket, vil behandlingen vanligvis vare livet ut. I noen tilfeller kan store forandringer i levevaner gjøre at bruken av medisiner kan reduseres, eller i beste fall bli helt overflødige.

Prognose

Selv om høyt blodtrykk ikke er en sykdom i seg selv, øker det risikoen for andre sykdommer. Prognosen vil derfor avhenge av om blodtrykket fører til en sykdom, og i så fall til hvilken sykdom.

Prognosen har sammenheng med:

  • Om blodtrykket blir godt nok behandlet
  • Hvor høyt blodtrykket er
  • Hvor lenge har værtblodtrykket høyt
  • Om det er andre sykdommer, som diabetes, nyresvikt, høyt kolesterol
  • Levevaner: Røyker du? Stresser du? Spiser usunn mat?

Hva kan jeg gjøre selv?

Det viktig å tenke gjennom hvordan du lever. Det er flere ting du selv kan gjøre for å senke blodtrykket og redusere risikoen for å utvikle sykdommer.

Fysisk aktivitet senker blodtrykket, og det er anbefalt at man er i aktivitet minst 30 minutter hver dag. I tillegg er det gunstig å
legge inn to økter per uke hvor du får opp pulsen og blir litt svett og varm. Fysisk aktivitet virker også gunstig på andre de risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I tillegg til å redusere blodtrykket, blir blodfett- og blodsukkerreguleringen bedre.

Høyt saltinntak øker blodtrykket. Generelt spiser nordmenn betydelig mer salt enn anbefalt. En gjennomgang av kostholdet, for å redusere hvor mye salt du spiser, er bra for å få ned blodtrykket.

Det meste av saltet vi spiser kommer fra ferdigprodukter, som pizza, posemat/supper og mat fra gatekjøkken. Også brød kan inneholde store mengder salt. Vann på flaske, slik som Farris og Ramløsa inneholder også relativt mye salt.

Velg produkter som er merket med nøkkelhull. De inneholder mindre salt enn produkter som ikke er merket. Du kan også se på innholdsfortegnelsen, som viser hvor mye salt det er i maten.

Fedme og overvekt øker risikoen, og vektreduksjon er et viktig tiltak om du veier for mye.

Røyking øker risikoen betydelig, og det er viktig at du slutter å røyke.

Høyt inntak av alkohol øker også risikoen for høyt blodtrykk. Har du høyt blodtrykk, bør du derfor drikke mindre alkohol.

Stress øker blodtrykket. Har du problemer med å få ned blodtrykket, bør du derfor unngå stress og finne ut hva som kan bidra til at du stresser ned. Ta deg tid til pauser hvor du er helt i ro, eller gå deg en rolig tur.

For deg som bruker medisiner mot høyt blodtrykk, er det viktig at du tar disse regelmessig. Selv om blodtrykket reduseres og er innenfor normalområdet (under 140/90), bør du fortsette med medisinene. Det er medisinene som har senket blodtrykket ditt, og slutter du med dem, øker blodtrykket ditt igjen


blog_arritmias_sintomas.jpg

24 april, 2020 Tvil

Hjerterytmeforstyrrelser er en forstyrrelse eller en endring i hjertefrekvensen (pulsen) eller i hjerterytmen. Hjertet kan slå for raskt (takykardi) eller for sakte (brakykardi) eller ujevnt. Rytmeforstyrrelsene behøver ikke å skade, og kan være et tegn på andre hjerteproblemer, eller de kan være en umiddelbar fare for helsen.

Hvordan er den normale hjertepulsen?

Hjertefrekvensen måler antall ganger i minuttet som hjertet trekker seg sammen eller slår, og gir en viktig indikasjon på menneskekroppens helse. Slikt sett er en normal hjertefrekvens en nyttig referanse for å finne ulike helseproblemer og sykdommer, selv om det ikke er noen garanti for at man er helt frisk.

Hos voksne er den normale hjertefrekvensen mellom 60 og 100 slag i minuttet ved hvile.

Ulike typer hjerteforstyrrelser

For å kunne avgjøre hva som er den beste behandlingen, er det viktig å stille en korrekt diagnose av typen hjerteforstyrrelse pasienten lider av, da det finnes ulike typer risiko og behandlingsformer.

Klassifisering av hjerteforstyrrelser:

  • I henhold til hjertefrekvensen: brakykardi og takykardi.
  • I henhold til opprinnelse: Supraventrikulære og ventrikulære hjerterytmeforstyrrelser.

I fortsettelsen vil vi skille mellom ulike typer hjerteforstyrrelser etter hjertefrekvens:

Hjerte som slår sakte: brakykardi

En frekvens på hjerteslagene under hvile som er lavere enn 60 slag per minutt, anses som sakte. Dette er ikke nødvendigvis et symptom på et helseproblem. For eksempel er det normalt at hjertet slår saktere enn normalt under søvn eller ved dyp hvile.

Brakykardi kan forårsake bevissthetstap eller besvimelse, slitenhet eller pustebesvær, gitt at det kan være at hjernen ikke får tilstrekkelig med oksygen.

Hjerte som slår raskt: takykardi

Takykardi er en rask hjertefrekvens. Den omtaler en hjertefrekvens som under hvile er høyere enn 100 slag per minutt. Takykardi kan omfatte:

  • Supraventrikulær takykardi
  • Upassende sinustakykardi
  • Hjertebank i aurikkel
  • Atrieflimmer
  • Takykardi i ventrikkel
  • Ventrikkelflimmer

Økningen i hjertefrekvensen gjør at hjertet ikke klarer å pumpe blodet riktig og blodet frakter da for lite oksygen ut til resten av kroppen. Takykardi kan forårsake brystsmerter, svært hurtige, ubehagelige eller ujevne hjerteslag, forvirring eller rask puls. Likevel vil ikke pulsslagene nødvendigvis være tegn på sykdom eller takykardi.

I fortsettelsen vil vi skille mellom ulike typer forstyrrelser i hjerterytmen i henhold til opprinnelsen:

Supraventrikulære hjerterytmeforstyrrelser

Disse har sin opprinnelse i de øvre hjertekamrene. I noen tilfeller kan de forårsake slitenhet, blodpropp og hjerneslag.

Slike hjerterytmeforstyrrelser må behandles ved at man kontrollerer hjertefrekvensen for at hjertet ikke skal slå raskere enn normalt, og med antikoagulerende midler for å forhindre at det dannes avleiringer i de øvre hjertekamrene som kan forårsake en blodpropp i hjernen.

Personer som lider av atrieflimmer bør få behandling med antikoagulerende midler som aspirin eller sintrom, avhengig av hvilken type rytmeforstyrrelse de har, samt alder og risikofaktorer.

Ventrikulære hjerterytmeforstyrrelser

Hjerterytmeforstyrrelser eller ventrikulær takykardi stammer fra hjertets nedre kamre og gjør at muskelen ikke klarer å pumpe blod effektivt. Personen som rammes kan miste bevisstheten eller lide av en brå død.

Grunnet risikoen for en brå død bør denne typen hjerterytmeforstyrrelser behandles med antiarytmika eller ved at det opereres inn en automatisk hjertestarter.

Symptomer på hjerterytmeforstyrrelser

De hyppigste symptomene ved hjerterytmeforstyrrelser er:

  • Brystsmerter
  • Bevissthetstap (besvimelser, svimmelhet og kvalme)
  • Blekhet
  • Hjertebank
  • Pustevansker
  • Svetting

Årsaker til hjerterytmeforstyrrelser

Hjerterytmeforstyrrelser oppstår når det er forandringer i hjerterytmen, som er hjertets elektriske system. Dette systemet kan svikte av to årsaker:

  • Unormale nivåer på kalium eller andre stoffer i kroppen.
  • Hjerteinfarkt eller skader på hjertemuskelen grunnet et tidligere hjerteinfarkt.
  • Medfødt hjertesykdom (arvelig).
  • Utilstrekkelig hjertekapasitet eller forstørret hjerte.
  • Hyperthyreose.

Forebygging av hjerterytmeforstyrrelser

For å unngå eller redusere forekomsten av hjerterytmeforstyrrelser kan pasienten iverksette følgende tiltak:

  • Redusere forbruk av sukker og fett for å begrense hyperkolesterolemi og diabetes.
  • Bedrive idrett jevnlig.
  • Ikke røyke.
  • Ha et moderat forbruk av alkohol, kaffe og te.
  • Kontrollere og begrense stressnivået.

blog_arritmias_sintomas.jpg

24 april, 2020 Tvil

Arytmi er en lidelse eller en forandring i hjertefrekvensen (pulsen) eller hjerterytmen. Hjertet kan slå for fort (takykardi), for sakte (bradykardi) eller uregelmessig. Arytmi kan være harmløst, det kan være et tegn på andre hjerteproblemer eller det kan være en overhengende helserisiko.

Hvordan er normale hjerteslag?

Hjertefrekvensen måler antallet ganger i minuttet som hjertet trekker seg sammen eller slår, og det er en viktig indikator for kroppens sunnhet. På samme måte er en normal hjertefrekvens en nyttig referanse til å identifisere ulike helseproblemer eller sykdommer, selv om det ikke er noen garanti for at en person er fullstendig sunn og frisk.

Hos voksne bør den normale hvilepulsen være mellom 60 og 100 slag i minuttet.

Typer arytmi

For å fastsette en egnet behandling, er det avgjørende å diagnostisere den typen arytmi som pasienten har, korrekt, da det er ulike typer risikoer og behandlingsmetoder.

Klassifisering av arytmi:

  • Avhengig av hastigheten på hjertefrekvensen: bradykardi og takykardi.
  • Avhengig av opprinnelsen: supraventrikulær og ventrikulær arytmi.

Vi skjelner mellom de ulike typene arytmi avhengig av hastigheten på hjertefrekvensen nedenfor:

Langsomme hjerteslag: bradykardi

Langsomme hjerteslag innebærer en hvilepuls på under 60 slag i minuttet. Ikke desto mindre er en lav hvilepuls ikke alltid et symptom på et helseproblem. For eksempel er det normalt at hjertefrekvensen er lavere enn vanlig når man sover eller er dypt avslappet.

Bradykardi kan forårsake tap av bevissthet, besvimelse, trøtthet eller pusteproblemer da hjernen ikke mottar nok oksygen.

Hurtige hjerteslag: takykardi

Takykardi er hurtige hjerteslag. Dette innebærer en hvilepuls på over 100 slag i minuttet. Takykardi kan omfatte:

  • Supraventrikulær takykardi (SVT)
  • Uhensiktsmessig sinustakykardi
  • Atrieflutter
  • Atrieflimmer (AF)
  • Ventrikkeltakykardi (VT)
  • Ventrikkelflimmer (VF)

Denne økningen i hjertefrekvensen betyr at hjertet ikke kan pumpe blodet korrekt, og kan derfor ikke føre nok oksygen ut til resten av kroppen. Takykardi kan forårsake brystsmerter; en veldig rask, ubehagelig eller uregelmessig hjertebank; en tilstand av konfusjon og rask puls. Ikke desto mindre indikerer ikke palpitasjoner alltid en patologi, og det betyr heller ikke at man har takykardi.

Vi skiller mellom ulike typer arytmi avhengig av deres opprinnelse nedenfor:

Supraventrikulær arytmi

Denne oppstår i de øvre hjertekamrene. I noen tilfeller kan den forårsake trøtthet, blodpropper og problemer knyttet til hjerneslag.

Denne typen arytmi må behandles ved bruk av hjertefrekvensmålere slik at hjertet ikke jobber raskere enn normalt. Blodfortynnende midler kan forebygge dannelsen av blodpropper i de øvre kamrene, noe som ville kunne føre til hjerneemboli.

Folk som ofte opplever atrieflimmer eller atrieflutter, bør behandles med et blodfortynnende middel (som for eksempel aspirin eller sintrom), avhengig av typen arytmi og alderen, så vel som andre risikofaktorer.

Ventrikulær arytmi

Ventrikulær arytmi eller takykardi stammer fra de nedre hjertekamrene og betyr at hjertemuskelen ikke kan pumpe blod effektivt. Personen kan miste bevisstheten eller oppleve plutselig hjertestans.

På grunn av risikoen for plutselig dødsfall, bør denne typen arytmi behandles med antiarytmika eller en implantert automatisk hjertestarter.

Symptomer på hjertearytmi

De vanligste symptomene som oppstår når en pasient har arytmi, er:

  • Brystsmerter.
  • Tap av bevissthet (besvimelse, ørhet og vertigo).
  • Blekhet.
  • Palpitasjoner.
  • Pusteproblemer.
  • Svetting.

Årsaker til hjertearytmi

Hjertearytmi oppstår når det er endringer i hjerterytmen, hjertets elektriske system. Dette systemet kan feile av forskjellige grunner:

  • Abnorme nivåer av kalium eller andre stoffer i kroppen.
  • Hjerteinfarkt eller skade på myokardiet som skyldes tidligere hjerteinfarkt.
  • Medfødt hjertesykdom.
  • Hjerteinsuffisiens eller hjerteforstørrelse.
  • Hypertyreose.

Forebygging av hjertearytmi

For å forebygge eller redusere dannelsen av hjertearytmi, bør pasienter vurdere følgende tiltak:

  • Redusere inntaket av sukker og fett for å redusere kolesterolnivået og diabetes.
  • Trene regelmessig.
  • Ikke røyke.
  • Moderere inntak av alkohol, te og kaffe.
  • Ta hånd om og redusere stressnivå.

tobillos-hinchados.png

14 januar, 2020 Tvil

Hevelse eller ødem i ben og føtter skyldes væske som samler seg i det mellomliggende rommet, dvs. utenfor de vanlige kanalene som transporterer disse væskene, nemlig de venøse og lymfatiske systemene...


ecocardiograma.png

14 januar, 2020 Tvil

Det er ganske enkelt en hjerte-ultralyd. Et ekkokardiogram er en ultralydundersøkelse av en struktur, i dette tilfellet hjertet. Sonden eller transduseren på brystet avgir høyfrekvente lyder...



Dr. Luis López - Cardiólogo




Dr. Luis López - Cardiólogo



+34 699 295 327


RING OSS

Ring oss hvis du trenger oss, vi hjelper deg gjerne.