Blogg

blog_arritmias_sintomas-1.png

8 juni, 2020 Tvil

Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for sykdom og død på verdensbasis.

Symptomer

Mange tror at de vil kjenne det dersom blodtrykket blir for høyt, men høyt blodtrykk gir deg vanligvis ingen symptomer. Får du veldig høyt blodtrykk kan du oppleve hodepine og svimmelhelhet. Du er mulig å ha høyt blodtrykk over flere år, uten å vite det. Det er derfor viktig å få målt blodtrykket.

Hva er høyt blodtrykk?

Når blodet strømmer gjennom blodårene skaper det et trykk som virker mot veggene inne i blodårene. Dette er blodtrykket. Hvis blodtrykket blir for høyt, kan du få forkalkninger og skader i blodårene dine. Over tid er dette en risikofaktor for demens, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt.

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men bør behandles for å forhindre utviklingen av andre sykdommer.

Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig, avhengig om du sover, er i aktivitet eller er stresset. Det er først når blodtrykket ditt er konstant høyt at det regnes som for høyt.

Måling av blodtrykk

Blodtrykket henger nøye sammen med hjerteslagene dine. Derfor er det viktig at du er avslappet – i hviletilstand – når målingen foretas. Er du anspent eller engstelig, kan måleresultatet lett bli for høyt. Derfor måles blodtrykket ofte flere ganger før man slår fast om det er for høyt.

Overtrykk og undertrykk

Blodtrykket angis med to tall, atskilt med en skråstrek (overtrykk/undertrykk). Overtrykket kalles det systoliske trykket, og måles når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Undertrykket kalles det diastoliske trykket, og måles når hjertet slapper av mellom slagene.

Et blodtrykk på 120/80 betyr altså at trykket er 120 i pumpefasen og 80 i hvilefasen. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

Har du et overtrykk som er høyere enn 140 og/eller undertrykk høyere enn 90, regnes det som høyt blodtrykk. Hvis du har hjertesykdom, diabetes eller nyresykdom, bør du ha enda lavere verdier, under 130/80 mmHg.

Diagnostisering

Ved bruk av manuelt blodtrykksapparat, lytter legen med stetoskop når blodet begynner å strømme igjen. Når legen hører det første pulsslaget i stetoskopet, er dette overtrykket. Idet pulsen ikke lenger kan høres, registreres det laveste trykket. Når en bruker elektroniske apparater trenger en ikke lytte med stetoskop.

Diagnosen høyt blodtrykk kan først stilles når blodtrykket er høyt ved flere målinger utført ved flere kontroller over tid.

24-timers blodtrykksregistrering

Under en 24-timers blodtrykksregistrering måles blodtrykket ditt mens du er i normal aktivitet. Det brukes et lite digitalt blodtrykksapparat, koblet til en blodtrykksmansjett som er festet til overarmen. Blodtrykket måles med jevne mellomrom, også om natten. Undersøkelsen brukes for å vurdere om du virkelig har for høyt blodtrykk. Det brukes også i behandlingen av høyt blodtrykk, for å få et inntrykk av hvordan blodtrykket ditt endrer seg gjennom døgnet.

Er det mistanke om at blodtrykket har vært høyt lenge, vil man gjøre undersøkelser for å se om det er skade på andre organer. Eksempel på slike undersøkelser er EKG-undersøkelse og ultralyd av hjertet. Disse kan vise om hjertet har blitt overbelastet og tatt skade av det høye trykket.

Årsaker

Arvelig disposisjon kan være en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet spiller også inn. Risikoen for å få høyt blodtrykk øker med alderen. Du har også større risiko for å få høyt blodtrykk dersom du er overvektig eller har en av disse sykdommene:

  • diabetes
  • nyresykdom
  • åreforkalkningssykdommer som hjerteinfarkt, angina pectoris eller hjerneslag
  • hormonforstyrrelser.
  • røyking
  • usunt kosthold, særlig for mye salt kan øke blodtrykket
  • stress
  • fysisk inaktivitet.

Behandling

Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, demens og andre sykdommer. Dersom blodtrykket ditt bare er litt økt, kan det være nok å legge om levevanene.

Medikamentell behandling

Alle med overtrykk (systolisk blodtrykk) over 160 mmHg skal tilbys medisinsk behandling. Det finnes flere forskjellig medisiner som kan senke blodtrykket. Vanlige medisiner er vanndrivende medisiner, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere, betablokkere eller kalsiumblokkere. Det er ikke uvanlig å kombinere flere av disse medikamentene.

Trenger du først medikamenter for å få reduserte blodtrykket, vil behandlingen vanligvis vare livet ut. I noen tilfeller kan store forandringer i levevaner gjøre at bruken av medisiner kan reduseres, eller i beste fall bli helt overflødige.

Prognose

Selv om høyt blodtrykk ikke er en sykdom i seg selv, øker det risikoen for andre sykdommer. Prognosen vil derfor avhenge av om blodtrykket fører til en sykdom, og i så fall til hvilken sykdom.

Prognosen har sammenheng med:

  • Om blodtrykket blir godt nok behandlet
  • Hvor høyt blodtrykket er
  • Hvor lenge har værtblodtrykket høyt
  • Om det er andre sykdommer, som diabetes, nyresvikt, høyt kolesterol
  • Levevaner: Røyker du? Stresser du? Spiser usunn mat?

Hva kan jeg gjøre selv?

Det viktig å tenke gjennom hvordan du lever. Det er flere ting du selv kan gjøre for å senke blodtrykket og redusere risikoen for å utvikle sykdommer.

Fysisk aktivitet senker blodtrykket, og det er anbefalt at man er i aktivitet minst 30 minutter hver dag. I tillegg er det gunstig å
legge inn to økter per uke hvor du får opp pulsen og blir litt svett og varm. Fysisk aktivitet virker også gunstig på andre de risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I tillegg til å redusere blodtrykket, blir blodfett- og blodsukkerreguleringen bedre.

Høyt saltinntak øker blodtrykket. Generelt spiser nordmenn betydelig mer salt enn anbefalt. En gjennomgang av kostholdet, for å redusere hvor mye salt du spiser, er bra for å få ned blodtrykket.

Det meste av saltet vi spiser kommer fra ferdigprodukter, som pizza, posemat/supper og mat fra gatekjøkken. Også brød kan inneholde store mengder salt. Vann på flaske, slik som Farris og Ramløsa inneholder også relativt mye salt.

Velg produkter som er merket med nøkkelhull. De inneholder mindre salt enn produkter som ikke er merket. Du kan også se på innholdsfortegnelsen, som viser hvor mye salt det er i maten.

Fedme og overvekt øker risikoen, og vektreduksjon er et viktig tiltak om du veier for mye.

Røyking øker risikoen betydelig, og det er viktig at du slutter å røyke.

Høyt inntak av alkohol øker også risikoen for høyt blodtrykk. Har du høyt blodtrykk, bør du derfor drikke mindre alkohol.

Stress øker blodtrykket. Har du problemer med å få ned blodtrykket, bør du derfor unngå stress og finne ut hva som kan bidra til at du stresser ned. Ta deg tid til pauser hvor du er helt i ro, eller gå deg en rolig tur.

For deg som bruker medisiner mot høyt blodtrykk, er det viktig at du tar disse regelmessig. Selv om blodtrykket reduseres og er innenfor normalområdet (under 140/90), bør du fortsette med medisinene. Det er medisinene som har senket blodtrykket ditt, og slutter du med dem, øker blodtrykket ditt igjen


blog_arritmias_sintomas.jpg

24 april, 2020 Tvil

Arytmi er en lidelse eller en forandring i hjertefrekvensen (pulsen) eller hjerterytmen. Hjertet kan slå for fort (takykardi), for sakte (bradykardi) eller uregelmessig. Arytmi kan være harmløst, det kan være et tegn på andre hjerteproblemer eller det kan være en overhengende helserisiko.

Hvordan er normale hjerteslag?

Hjertefrekvensen måler antallet ganger i minuttet som hjertet trekker seg sammen eller slår, og det er en viktig indikator for kroppens sunnhet. På samme måte er en normal hjertefrekvens en nyttig referanse til å identifisere ulike helseproblemer eller sykdommer, selv om det ikke er noen garanti for at en person er fullstendig sunn og frisk.

Hos voksne bør den normale hvilepulsen være mellom 60 og 100 slag i minuttet.

Typer arytmi

For å fastsette en egnet behandling, er det avgjørende å diagnostisere den typen arytmi som pasienten har, korrekt, da det er ulike typer risikoer og behandlingsmetoder.

Klassifisering av arytmi:

  • Avhengig av hastigheten på hjertefrekvensen: bradykardi og takykardi.
  • Avhengig av opprinnelsen: supraventrikulær og ventrikulær arytmi.

Vi skjelner mellom de ulike typene arytmi avhengig av hastigheten på hjertefrekvensen nedenfor:

Langsomme hjerteslag: bradykardi

Langsomme hjerteslag innebærer en hvilepuls på under 60 slag i minuttet. Ikke desto mindre er en lav hvilepuls ikke alltid et symptom på et helseproblem. For eksempel er det normalt at hjertefrekvensen er lavere enn vanlig når man sover eller er dypt avslappet.

Bradykardi kan forårsake tap av bevissthet, besvimelse, trøtthet eller pusteproblemer da hjernen ikke mottar nok oksygen.

Hurtige hjerteslag: takykardi

Takykardi er hurtige hjerteslag. Dette innebærer en hvilepuls på over 100 slag i minuttet. Takykardi kan omfatte:

  • Supraventrikulær takykardi (SVT)
  • Uhensiktsmessig sinustakykardi
  • Atrieflutter
  • Atrieflimmer (AF)
  • Ventrikkeltakykardi (VT)
  • Ventrikkelflimmer (VF)

Denne økningen i hjertefrekvensen betyr at hjertet ikke kan pumpe blodet korrekt, og kan derfor ikke føre nok oksygen ut til resten av kroppen. Takykardi kan forårsake brystsmerter; en veldig rask, ubehagelig eller uregelmessig hjertebank; en tilstand av konfusjon og rask puls. Ikke desto mindre indikerer ikke palpitasjoner alltid en patologi, og det betyr heller ikke at man har takykardi.

Vi skiller mellom ulike typer arytmi avhengig av deres opprinnelse nedenfor:

Supraventrikulær arytmi

Denne oppstår i de øvre hjertekamrene. I noen tilfeller kan den forårsake trøtthet, blodpropper og problemer knyttet til hjerneslag.

Denne typen arytmi må behandles ved bruk av hjertefrekvensmålere slik at hjertet ikke jobber raskere enn normalt. Blodfortynnende midler kan forebygge dannelsen av blodpropper i de øvre kamrene, noe som ville kunne føre til hjerneemboli.

Folk som ofte opplever atrieflimmer eller atrieflutter, bør behandles med et blodfortynnende middel (som for eksempel aspirin eller sintrom), avhengig av typen arytmi og alderen, så vel som andre risikofaktorer.

Ventrikulær arytmi

Ventrikulær arytmi eller takykardi stammer fra de nedre hjertekamrene og betyr at hjertemuskelen ikke kan pumpe blod effektivt. Personen kan miste bevisstheten eller oppleve plutselig hjertestans.

På grunn av risikoen for plutselig dødsfall, bør denne typen arytmi behandles med antiarytmika eller en implantert automatisk hjertestarter.

Symptomer på hjertearytmi

De vanligste symptomene som oppstår når en pasient har arytmi, er:

  • Brystsmerter.
  • Tap av bevissthet (besvimelse, ørhet og vertigo).
  • Blekhet.
  • Palpitasjoner.
  • Pusteproblemer.
  • Svetting.

Årsaker til hjertearytmi

Hjertearytmi oppstår når det er endringer i hjerterytmen, hjertets elektriske system. Dette systemet kan feile av forskjellige grunner:

  • Abnorme nivåer av kalium eller andre stoffer i kroppen.
  • Hjerteinfarkt eller skade på myokardiet som skyldes tidligere hjerteinfarkt.
  • Medfødt hjertesykdom.
  • Hjerteinsuffisiens eller hjerteforstørrelse.
  • Hypertyreose.

Forebygging av hjertearytmi

For å forebygge eller redusere dannelsen av hjertearytmi, bør pasienter vurdere følgende tiltak:

  • Redusere inntaket av sukker og fett for å redusere kolesterolnivået og diabetes.
  • Trene regelmessig.
  • Ikke røyke.
  • Moderere inntak av alkohol, te og kaffe.
  • Ta hånd om og redusere stressnivå.

tobillos-hinchados.png

14 januar, 2020 Tvil

Hevelse eller ødem i ben og føtter skyldes væske som samler seg i det mellomliggende rommet, dvs. utenfor de vanlige kanalene som transporterer disse væskene, nemlig de venøse og lymfatiske systemene...


ecocardiograma.png

14 januar, 2020 Tvil

Det er ganske enkelt en hjerte-ultralyd. Et ekkokardiogram er en ultralydundersøkelse av en struktur, i dette tilfellet hjertet. Sonden eller transduseren på brystet avgir høyfrekvente lyder...



Dr. Luis López - Cardiólogo




Dr. Luis López - Cardiólogo



+34 965 859 536


RING OSS

Ring oss hvis du trenger oss, vi hjelper deg gjerne.