Høyt blodtrykk: Hvordan skades hjertet?

Blodtrykket er det presset som blodet har på veggene i arteriene. For å finne ut om man har forhøyet blodtrykk (hypertensjon), analyseres blodtrykket. Denne angis med to tall:

• Det systoliske trykket (første nummer): Tallet angir trykket blodet har på veggene i arteriene når hjertet slår.
• Det diastoliske trykket (andrenummer): Tallet angir trykket blodet har på veggene i arteriene mellom hjerteslagene.

Et normalt blodtrykk på voksne er definert som en systolisk trykk på under 120 og et diastolisk trykk på under 80. Dette angis som 120/80.

Høyt blodtrykk, som også er kjent som hypertensjon, defineres normalt sett som 130 eller mer på for det første tallet eller 80 eller høyere på det andre tallet.

Hvordan påvirkes hjertet av høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen på hjertet og blodårene, som dermed må arbeide hardere og mindre effektivt.

Når det høye blodtrykket er vedvarende, vokser hjertet i størrelse og veggene blir tykkere, fordi de må arbeide med større kraft for å pumpe blod. Denne situasjonen kan lede til en blodtrykkssykdom. De fortykkede veggene er stivere enn normalt. Dermed får man ikke en normal utvidelse av hjertets hulrom og det blir vanskeligere å fylle de med blod, noe som fører til en ytterligere økning av belastningen på hjertet. Disse endringene i hjertet kan fremkalle rytmeforstyrrelser, hjertesvikt, angina pectoris eller hypertrofi i venstre hjertekammer.

Hvordan påvirkes blodårene av høyt blodtrykk?

Kraften og friksjonen ved høyt blodtrykk skader vevet i arteriene. Samtidig gjør hypertensjon at blodårene er med utsatt for åreforkalkning (aterosklerose).

Åreforkalkning påvirker kroppens kontroll over blodtrykket i arteriene og øker risikoen for forhøyet blodtrykk. Blodårene pleier å bli stive ved åreforkalkning, noe som hindrer en utvidelse som kunne gjort at blodtrykket gikk tilbake til normale nivåer.

Jo større skaden er, desto tynnere blir blodårene, noe som igjen øker blodtrykket og, i siste instans, kan få andre virkninger, fra rytmeforstyrrelser til hjerteinfarkt og hjerneslag.

Årsaker til forhøyet blodtrykk

Forhøyet blodtrykk er også kjent som «den stille morderen», ettersom det vanligvis ikke finnes sykdomstegn som man kan se eller føle. Derimot kan følgende faktorer påvirke blodtrykket:

• Mengden vann og salt som er i kroppen.

Stort forbruk av salt påvirker en sikkerhetsmekanisme i hjernen som hindrer at trykket i blodårene øker. Mye salt opphever denne mekanismen ved at det frigjøres store mengder det antidiuretiske hormonet vasopresin, noe som øker trykket i blodårene. Derfor er overdrevet bruk av salt noe som fører til at vann fanges inn.

Trykket i arteriene kan også øke ved en økning av væske i blodomløpet, noe som kan skje ved dårlig nyrefunksjon (nyresvikt), der nyrene ikke klarer å fjerne nok salt og vann. Følgen er at blodmengden øker, og dermed også trykket i blodårene.

• Tilstanden til nyrene, nervesystemet og blodårene.

Det sympatiske nervesystemet, som er en del av det autonome nervesystemet, vil øke blodtrykket midlertidig når kroppen står overfor en trussel.

På den annen side filtrerer nyrene væskeoverskuddet og avfallsstoffer fra blodet. I denne prosessen er det nødvendig at blodårene er friske. Blodtrykket kan skade blodårene i og til nyrene og dermed forverre nyresvikten.

• Hormonnivåer.

Det sympatiske nervesystemet sørger også for at hormonene adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin) utskilles, noe som stimulerer hjertet og blodårene.

Den typiske personen med hypertensjon

Noen personer har større sannsynlighet for å utvikle forhøyet blodtrykk på grunn av følgende risikofaktorer:

• Alder. Sannsynligheten for høyt blodtrykk øker med alderen.
• Kjønn. Før 55-års alder har menn større sannsynlighet for å få forhøyet blodtrykk. Kvinner får høyere sannsynlighet for å få forhøyet blodtrykk etter overgangsalderen.
• Familiens medisinske historie. Høyt blodtrykk har en tendens til å være medfødt i noen familier.

Alvorlig forhøyet eller langvarig blodtrykk som ikke behandles kan fremkalle symptomer, og kan skade hjernen, synet, hjertet og nyrene, i tillegg til å forårsake pustevansker under fysisk aktivitet eller forlystelser.

Blodtrykket kan kontrolleres ved endring av livsstil og medisiner. I alle tilfeller bør en medisinsk fagperson diagnostisere hypertensjon.