Blogg

Blodtrykket er det presset som blodet har på veggene i arteriene. For å finne ut om man har forhøyet blodtrykk (hypertensjon), analyseres blodtrykket. Denne angis med to tall:

• Det systoliske trykket (første nummer): Tallet angir trykket blodet har på veggene i arteriene når hjertet slår.
• Det diastoliske trykket (andrenummer): Tallet angir trykket blodet har på veggene i arteriene mellom hjerteslagene.

Et normalt blodtrykk på voksne er definert som en systolisk trykk på under 120 og et diastolisk trykk på under 80. Dette angis som 120/80.

Høyt blodtrykk, som også er kjent som hypertensjon, defineres normalt sett som 130 eller mer på for det første tallet eller 80 eller høyere på det andre tallet.

Hvordan påvirkes hjertet av høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen på hjertet og blodårene, som dermed må arbeide hardere og mindre effektivt.

Når det høye blodtrykket er vedvarende, vokser hjertet i størrelse og veggene blir tykkere, fordi de må arbeide med større kraft for å pumpe blod. Denne situasjonen kan lede til en blodtrykkssykdom. De fortykkede veggene er stivere enn normalt. Dermed får man ikke en normal utvidelse av hjertets hulrom og det blir vanskeligere å fylle de med blod, noe som fører til en ytterligere økning av belastningen på hjertet. Disse endringene i hjertet kan fremkalle rytmeforstyrrelser, hjertesvikt, angina pectoris eller hypertrofi i venstre hjertekammer.

Hvordan påvirkes blodårene av høyt blodtrykk?

Kraften og friksjonen ved høyt blodtrykk skader vevet i arteriene. Samtidig gjør hypertensjon at blodårene er med utsatt for åreforkalkning (aterosklerose).

Åreforkalkning påvirker kroppens kontroll over blodtrykket i arteriene og øker risikoen for forhøyet blodtrykk. Blodårene pleier å bli stive ved åreforkalkning, noe som hindrer en utvidelse som kunne gjort at blodtrykket gikk tilbake til normale nivåer.

Jo større skaden er, desto tynnere blir blodårene, noe som igjen øker blodtrykket og, i siste instans, kan få andre virkninger, fra rytmeforstyrrelser til hjerteinfarkt og hjerneslag.

Årsaker til forhøyet blodtrykk

Forhøyet blodtrykk er også kjent som «den stille morderen», ettersom det vanligvis ikke finnes sykdomstegn som man kan se eller føle. Derimot kan følgende faktorer påvirke blodtrykket:

• Mengden vann og salt som er i kroppen.

Stort forbruk av salt påvirker en sikkerhetsmekanisme i hjernen som hindrer at trykket i blodårene øker. Mye salt opphever denne mekanismen ved at det frigjøres store mengder det antidiuretiske hormonet vasopresin, noe som øker trykket i blodårene. Derfor er overdrevet bruk av salt noe som fører til at vann fanges inn.

Trykket i arteriene kan også øke ved en økning av væske i blodomløpet, noe som kan skje ved dårlig nyrefunksjon (nyresvikt), der nyrene ikke klarer å fjerne nok salt og vann. Følgen er at blodmengden øker, og dermed også trykket i blodårene.

• Tilstanden til nyrene, nervesystemet og blodårene.

Det sympatiske nervesystemet, som er en del av det autonome nervesystemet, vil øke blodtrykket midlertidig når kroppen står overfor en trussel.

På den annen side filtrerer nyrene væskeoverskuddet og avfallsstoffer fra blodet. I denne prosessen er det nødvendig at blodårene er friske. Blodtrykket kan skade blodårene i og til nyrene og dermed forverre nyresvikten.

• Hormonnivåer.

Det sympatiske nervesystemet sørger også for at hormonene adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin) utskilles, noe som stimulerer hjertet og blodårene.

Den typiske personen med hypertensjon

Noen personer har større sannsynlighet for å utvikle forhøyet blodtrykk på grunn av følgende risikofaktorer:

• Alder. Sannsynligheten for høyt blodtrykk øker med alderen.
• Kjønn. Før 55-års alder har menn større sannsynlighet for å få forhøyet blodtrykk. Kvinner får høyere sannsynlighet for å få forhøyet blodtrykk etter overgangsalderen.
• Familiens medisinske historie. Høyt blodtrykk har en tendens til å være medfødt i noen familier.

Alvorlig forhøyet eller langvarig blodtrykk som ikke behandles kan fremkalle symptomer, og kan skade hjernen, synet, hjertet og nyrene, i tillegg til å forårsake pustevansker under fysisk aktivitet eller forlystelser.

Blodtrykket kan kontrolleres ved endring av livsstil og medisiner. I alle tilfeller bør en medisinsk fagperson diagnostisere hypertensjon.

Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for sykdom og død på verdensbasis.

Symptomer

Mange tror at de vil kjenne det dersom blodtrykket blir for høyt, men høyt blodtrykk gir deg vanligvis ingen symptomer. Får du veldig høyt blodtrykk kan du oppleve hodepine og svimmelhelhet. Du er mulig å ha høyt blodtrykk over flere år, uten å vite det. Det er derfor viktig å få målt blodtrykket.

Hva er høyt blodtrykk?

Når blodet strømmer gjennom blodårene skaper det et trykk som virker mot veggene inne i blodårene. Dette er blodtrykket. Hvis blodtrykket blir for høyt, kan du få forkalkninger og skader i blodårene dine. Over tid er dette en risikofaktor for demens, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt.

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men bør behandles for å forhindre utviklingen av andre sykdommer.

Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig, avhengig om du sover, er i aktivitet eller er stresset. Det er først når blodtrykket ditt er konstant høyt at det regnes som for høyt.

Måling av blodtrykk

Blodtrykket henger nøye sammen med hjerteslagene dine. Derfor er det viktig at du er avslappet – i hviletilstand – når målingen foretas. Er du anspent eller engstelig, kan måleresultatet lett bli for høyt. Derfor måles blodtrykket ofte flere ganger før man slår fast om det er for høyt.

Overtrykk og undertrykk

Blodtrykket angis med to tall, atskilt med en skråstrek (overtrykk/undertrykk). Overtrykket kalles det systoliske trykket, og måles når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Undertrykket kalles det diastoliske trykket, og måles når hjertet slapper av mellom slagene.

Et blodtrykk på 120/80 betyr altså at trykket er 120 i pumpefasen og 80 i hvilefasen. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

Har du et overtrykk som er høyere enn 140 og/eller undertrykk høyere enn 90, regnes det som høyt blodtrykk. Hvis du har hjertesykdom, diabetes eller nyresykdom, bør du ha enda lavere verdier, under 130/80 mmHg.

Diagnostisering

Ved bruk av manuelt blodtrykksapparat, lytter legen med stetoskop når blodet begynner å strømme igjen. Når legen hører det første pulsslaget i stetoskopet, er dette overtrykket. Idet pulsen ikke lenger kan høres, registreres det laveste trykket. Når en bruker elektroniske apparater trenger en ikke lytte med stetoskop.

Diagnosen høyt blodtrykk kan først stilles når blodtrykket er høyt ved flere målinger utført ved flere kontroller over tid.

24-timers blodtrykksregistrering

Under en 24-timers blodtrykksregistrering måles blodtrykket ditt mens du er i normal aktivitet. Det brukes et lite digitalt blodtrykksapparat, koblet til en blodtrykksmansjett som er festet til overarmen. Blodtrykket måles med jevne mellomrom, også om natten. Undersøkelsen brukes for å vurdere om du virkelig har for høyt blodtrykk. Det brukes også i behandlingen av høyt blodtrykk, for å få et inntrykk av hvordan blodtrykket ditt endrer seg gjennom døgnet.

Er det mistanke om at blodtrykket har vært høyt lenge, vil man gjøre undersøkelser for å se om det er skade på andre organer. Eksempel på slike undersøkelser er EKG-undersøkelse og ultralyd av hjertet. Disse kan vise om hjertet har blitt overbelastet og tatt skade av det høye trykket.

Årsaker

Arvelig disposisjon kan være en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet spiller også inn. Risikoen for å få høyt blodtrykk øker med alderen. Du har også større risiko for å få høyt blodtrykk dersom du er overvektig eller har en av disse sykdommene:

• diabetes
• nyresykdom
• åreforkalkningssykdommer som hjerteinfarkt, angina pectoris eller hjerneslag
• hormonforstyrrelser.
• røyking
• usunt kosthold, særlig for mye salt kan øke blodtrykket
• stress
• fysisk inaktivitet.

Behandling

Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, demens og andre sykdommer. Dersom blodtrykket ditt bare er litt økt, kan det være nok å legge om levevanene.

Medikamentell behandling

Alle med overtrykk (systolisk blodtrykk) over 160 mmHg skal tilbys medisinsk behandling. Det finnes flere forskjellig medisiner som kan senke blodtrykket. Vanlige medisiner er vanndrivende medisiner, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere, betablokkere eller kalsiumblokkere. Det er ikke uvanlig å kombinere flere av disse medikamentene.

Trenger du først medikamenter for å få reduserte blodtrykket, vil behandlingen vanligvis vare livet ut. I noen tilfeller kan store forandringer i levevaner gjøre at bruken av medisiner kan reduseres, eller i beste fall bli helt overflødige.

Prognose

Selv om høyt blodtrykk ikke er en sykdom i seg selv, øker det risikoen for andre sykdommer. Prognosen vil derfor avhenge av om blodtrykket fører til en sykdom, og i så fall til hvilken sykdom.

Prognosen har sammenheng med:

• Om blodtrykket blir godt nok behandlet
• Hvor høyt blodtrykket er
• Hvor lenge har værtblodtrykket høyt
• Om det er andre sykdommer, som diabetes, nyresvikt, høyt kolesterol
• Levevaner: Røyker du? Stresser du? Spiser usunn mat?

Hva kan jeg gjøre selv?

Det viktig å tenke gjennom hvordan du lever. Det er flere ting du selv kan gjøre for å senke blodtrykket og redusere risikoen for å utvikle sykdommer.

Fysisk aktivitet senker blodtrykket, og det er anbefalt at man er i aktivitet minst 30 minutter hver dag. I tillegg er det gunstig å
legge inn to økter per uke hvor du får opp pulsen og blir litt svett og varm. Fysisk aktivitet virker også gunstig på andre de risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I tillegg til å redusere blodtrykket, blir blodfett- og blodsukkerreguleringen bedre.

Høyt saltinntak øker blodtrykket. Generelt spiser nordmenn betydelig mer salt enn anbefalt. En gjennomgang av kostholdet, for å redusere hvor mye salt du spiser, er bra for å få ned blodtrykket.

Det meste av saltet vi spiser kommer fra ferdigprodukter, som pizza, posemat/supper og mat fra gatekjøkken. Også brød kan inneholde store mengder salt. Vann på flaske, slik som Farris og Ramløsa inneholder også relativt mye salt.

Velg produkter som er merket med nøkkelhull. De inneholder mindre salt enn produkter som ikke er merket. Du kan også se på innholdsfortegnelsen, som viser hvor mye salt det er i maten.

Fedme og overvekt øker risikoen, og vektreduksjon er et viktig tiltak om du veier for mye.

Røyking øker risikoen betydelig, og det er viktig at du slutter å røyke.

Høyt inntak av alkohol øker også risikoen for høyt blodtrykk. Har du høyt blodtrykk, bør du derfor drikke mindre alkohol.

Stress øker blodtrykket. Har du problemer med å få ned blodtrykket, bør du derfor unngå stress og finne ut hva som kan bidra til at du stresser ned. Ta deg tid til pauser hvor du er helt i ro, eller gå deg en rolig tur.

For deg som bruker medisiner mot høyt blodtrykk, er det viktig at du tar disse regelmessig. Selv om blodtrykket reduseres og er innenfor normalområdet (under 140/90), bør du fortsette med medisinene. Det er medisinene som har senket blodtrykket ditt, og slutter du med dem, øker blodtrykket ditt igjen